Velforeninger kan typisk ha driftsansvaret for en vei gjennom et boligfelt.
Hva gjør disse velforeningene dersom kommunen plutselig varsel om nedklassifisering veien fra kommunal til privat vei? Har kommunen rett til dette? Og hvilke påvirkninger vil en nedklassifisering eventuelt ha for velet?
RETTSLIGE UTGANGSPUNKTER
Som veimyndighet har kommunen en ensidig rett til å nedlegge kommunal vei og gjøre den om til privat vei, jf. veglova § 7 tredje ledd og § 8 annet ledd.
Det er ingen bindende føringer eller materielle krav til kommunens vedtak etter veglova § 8 tredje ledd og § 7 annet ledd. Dette er beslutninger som tillegger den offentlige veimyndighet som en politisk beslutning. Det er i utgangspunktet heller ingen tekniske krav som må være oppfylt for nedklassifisering fra kommunal vei til privat vei.
I juridisk teori er det likevel diskutert om kommunen kan beslutte nedleggelse og omklassifisering til privat vei når en vei er bygget i henhold til reguleringsplan med plikt for kommunen til å oppta den som kommunal vei når den er ferdig bygget, jf. plan- og bygningsloven § 18-1.
Det er lagt til grunn at alle deler av det offentlige kommunale veinettet må kunne innlemmes i kommunens budsjettvurdering, og at dette er politiske beslutninger.
Videre er spørsmålet behandlet for Høyesterett vedrørende «Vassfarvegen» i Rt. 2007 s. 651. Spørsmålet var om Nes kommune var forpliktet til å opprettholde veien som kommunal vei og vedlikeholde den. Flertallet i Høyesterett konkluderte med at kommunen var avtalerettslig forpliktet til å overta veien, «men ikke til å opprettholde den for alltid eller for en bestemt tidsperiode».
Hvorvidt kommunen i slike tilfeller har rett til å nedklassifisere beror følgelig på en konkret vurdering av relevant reguleringsplan, overtakelsesprotokoll og eventuelt andre avtaler.
Dersom den nevnte veien blir besluttet overlatt til fremtidig privat drift, er nedslitt og har behov for betydelig oppgradering, vil kommunen i prinsippet skyve sin fortidige uoppfylte vedlikeholdsplikt over på beboerne og velforeningen. I slike situasjoner er det i juridisk litteratur diskutert om velet kan protestere mot, og gjøre gjeldende som grunnlag for et krav på en oppgradering av veien, før overtagelse skje. Dette kan nok benyttes som et forhandlingskort, men er verken en rett som velet har, eller plikt som kommunen er pålagt.
VIRKNINGER AV NEDKLASSIFISERING
Ved nedklassifisering i en situasjon som nevnt ovenfor er praksis at vegen overlates til brukerne, jf. veglova § 54, og driftsansvaret til velforeningen, jf. veglova § 55.
Videre opphører den offentlige veiforvaltningens innflytelse over veiens drift og vedlikehold. Erfaringsmessig vil kommunen gjerne vil ha innflytelse også i tiden som kommer etter nedklassifiseringen. Etter nedklassifiseringen, er det imidlertid velet som bestemmer omfanget av både driften og vedlikeholdet. For å redusere vedlikeholdskostnadene kan det eksempelvis besluttes å redusere veibredden som skal vedlikeholdes.
Kommunen beholder derimot eiendomsretten til veigrunnen og veibyggverket, med mindre annet besluttes i forbindelse med nedklassifiseringen.
ADVOKATBISTAND FOR Å SIKRE EN RYDDIG PROSESS
For de tilfeller kommunen beslutter nedklassifisering er det gjerne hensiktsmessig å innhente juridisk bistand for å sikre velets interesser og sørge for en ryddig prosess ved nedklassifiseringen. Aurlien Vordahl & Co Advokatfirma bistår jevnlig velforeninger i forhandlinger overfor kommuner ved nedklassifisering.
Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig, Eirik Moseng i Aurlien Vordahl & Co Advokatfirma AS
Har din forening behov for juridisk bistand? Les mer om vår samarbeidspartner AVCO her