Sist oppdatert: 11.04.24

Sentrale regler knyttet til allemannsretten

Av Jørgen Aschim, advokatfullmektig i Aurlien Vordal & Co Advokatfirma AS

Sentrale elementer knyttet til allemannsretten

De fleste har hørt om allemannsretten, og mange har også en oppfatning av hva det er. Færre vet imidlertid at allemannsretten ikke er noen juridisk rettighet med fast innhold, men kun en samlebetegnelse som i dagligtalen benyttes om summen av de regler som gjelder for allmennhetens ferdsel på og bruk av andres eiendom. De aktuelle reglene som omfattes av allemannsretten er delvis lovfestet og delvis forankret i sedvane. Til tross for samlebetegnelsens formulering «allemannsrett», omfatter reglene både rettigheter og plikter for allmennheten.

Denne artikkelen vil på overordnet nivå belyse sentrale regler i allemannsretten, samt hvordan allmennheten bør utøve allemannsretten i lys av disse.

Ferdselsrett

Kjernen i ferdselsretten er at allmennheten kan ferdes til fots og på ski i utmark, samt bruke ikke- motorisert båt på vann og tjern. Ferdsel med sykkel, hest eller lignende skal skje på vei eller sti, unntatt på fjellet hvor man også kan ferdes utenfor vei og sti. Merk at kommunen kan nedlegge forbud mot ferdsel med sykkel, hest eller lignende på nærmere angitte strekninger.

Motorisert ferdsel omfattes ikke av ferdselsretten. Adgangen til motorisert ferdsel er vesentlig mer begrenset gjennom reglene i motorferdselsloven. Gjennom særlige forskriftsregler ble elsykkel i 2017 tillatt på lik linje med vanlig sykkel i utmark, og fra 2019 også i Oslomarka.

Adgangen til ferdsel i innmark er begrenset til perioder med frosset eller snølagt mark, og er forbudt fra 30. april til 14. oktober. Ferdselsretten gjelder aldri gårdsplass, hustomt, hage eller park. Ferdselsretten gjelder heller ikke områder som er inngjerdet for et spesifikt skadebegrensningsformål (for eksempel plantefelt).

Allmennheten plikter å ferdes hensynsfullt og varsomt. Med dette menes at allmennhetens ferdsel ikke må medføre skade eller ulempe for eier, eller for miljøet som sådan. Plikten til å etterlate seg ferdselsstedet i en tilstand som ikke er skjemmende eller kan føre til skade, er et særlig viktig aspekt ved denne plikten, i tillegg til den generelle plikten til hensynsfullhet og varsomhet overfor grunneiers eiendomsrett, bruk og privatliv.

Oppholdsretten

Kjernen av oppholdsretten er bading, telting og ankring av båt. Retten omfatter ikke telting nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte, og skal som hovedregel ikke vare i mer enn to døgn. Retten til bading omfatter ikke bading fra innmark. Allmennheten plikter å bade i rimelig avstand fra hus og hytter (minst 35-70 meter etter forholdene), i tillegg til en generell plikt til å unngå tilbørlig fortrengsel eller ulempe.

Høstingsretten

Høstingsretten gjelder ved ferdsel i utmark og omfatter ville nøtter som skal spises på stedet, ville blomster, planter, bær og sopp, røtter av ville urter, tang, tare, skjell og fine steiner. Høstingen må skje hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Merk at det kan gjelde lokale særregler, som for eksempel lokale særregler for grunneiere til å plukke molter i Nord-Norge.

Utøvelse av allemannsretten

I lys av allemannsrettens bakgrunn, herunder den underliggende interessekonflikten hvor begge parter har beskyttelsesverdige interesser, og fraværet av sedvanerettslig forankring av reglene i allemannsretten, bør allmennheten utøve allemannsretten med hensynsfullhet og varsomhet.

Dette vil bidra til balanse mellom allmenhetens og grunneiernes interesser, og til å unngå unødvendige konflikter.

Det er viktig å huske at det er flere som bruker naturen i dag enn tidligere. Vi har bedre utstyr, mer tid og bedre veinett. Dersom allmenheten ikke utviser tilstrekkelig hensynsfullhet og varsomhet, kan lovgiver måtte ta grep for å styrke beskyttelsen av grunneiernes interesser i møte med allmennhetens økte friluftslivsbehov. Det vises i denne sammenheng til Den Norske Turforenings delmål:

«Bidra til god intern og ekstern kunnskap om rettigheter og plikter i allemannsretten. Medvirke til at friluftslivsfolk opptrer hensyns- fullt overfor andre brukere og grunneiere. Bidra til god dialog med grunneiere, forvaltning og politikere. Medvirke til å hindre brukerkonflikter»