Foto: Towfiqu Barbhuiya / Unsplashed

Det er vanlig at velforeninger opererer med pliktig medlemskap for beboere som eier eller leier bosted i området velforeningen har oppgaver i og ansvar for. Tanken med pliktig medlemskap er at alle nyter godt av arbeidet velforeningen gjør, og da er det rimelig at alle deltar, ved å betale medlemskontingent og eventuelt med andre plikter.  

Av Steinar Tungesvik, Advokatfullmektig, Kluge advokatfirma AD 

Men bør ikke hver person selv kunne velge om de vil være med i en forening? Konfliktene oppstår ofte i forbindelse med innkreving av medlemskontingent, når noen setter seg imot retten til å kreve at vedkommende er medlem og må betale 

Organisasjonsfriheten 

Tross i et prinsipp om organisasjonsfrihet, finnes det i norsk rett ikke alminnelige regler som verner borgerne absolutt mot at private foreninger forsøker å påtvinge dem organisering. I praksis vil det likevel være slik at en ikke uten videre har plikt til å søke medlemskap i en forening. En kan feks. velge å ikke skaffe seg bostad et sted der det er pliktig medlemskap i en velforening.  

For at en direkte plikt skal foreligge, må dette gå fram av en rettsregel, som i sammenhengen blir regnet for å være et gyldig og tilstrekkelig kompetansegrunnlag.  

Balanse – ytelse og plikt  

Sammenhengen vi snakker om her, er at vedkommende bor i området der velforeningen yter tjenester for alle, og det må undersøkes om vedtektene til foreningen gyldig reflekterer en balanse mellom det medlemmene gir og får. Professor Geir Woxholt sier i boken «Foreningsrett» (Oslo, 1998) dette: «Finnes grunnlaget i privatretten, i praksis i en sammenslutnings vedtekter …, er formålet med pliktmessig medlemskap knyttet til oppfyllelsen av kontraktsforholdet.» (s 133). Kontraktsforholdet er her forholdet mellom medlem og forening. Det sentrale dokumentet er dermed vedtektene til velforeningen. 

Formålsparagrafen i vedtektene vil ofte peke på at velforeningen skal drive ulike allmennyttige tiltak som alle beboerne får nytte av. Som tolkingstema for vedtektene vil de faktiske oppgavene til velforeningen være et tema. Dersom foreningen ikke faktisk utfører oppgaver i tråd med formålet, skal det mye til at medlemskapsplikten bygger på et gyldig rettsforhold.  

Privatrettslig gyldig  

Eidsivating lagmannsrett sa 11. november 1988 dom i et tilfelle der en beboer ville fri seg fra pliktig medlemskap i en velforening, der dette var hjemlet i vedtektene for vedkommendes boligfelt og i tinglyst skjøte. Retten vurderte forutsetningene om medlemskapsplikt som gyldig, ut fra denne drøftingen: «Ifølge skjøtet, sammenholdt med vedtektene for (boligfeltet), er (medlemmet) forpliktet til å være medlem av velforeningen. Bestemmelsen om dette er privatrettslig gyldig. Det var naturlig og rimelig at de felles oppgaver, med f.eks. veiutbedring og snøbrøyting skulle løses i regi av en velforening, og at alle de impliserte eiere/festere skulle bidra ved å betale kontingent og andel av utgifter til f.eks. snøbrøyting.» Retten la avgjørende vekt på at beboeren fikk «nytte av det arbeidet som utføres av (velforeningen), i likhet med øvrige eiere/festere». Vi kan etter dette legge til grunn at pliktig medlemskap bygger på en gyldig rettsregel når dette kravet er oppfylt og vedtektsfestet.  

Dette er kravet til innholdet i medlemskapet  

Det formelle grunnlaget for medlemskap vil for de opprinnelige beboerne typisk bygge på at krav om medlemskap var tatt inn i kjøpskontrakten for tomta når boligfeltet var utbygd, eller ved en senere stiftelse av foreningen som alle skrev under på. Dommen er fulgt opp ved Borgarting lagmannsretts dom av 7. januar 2008.  

Nye beboere  

For nye kjøpere/leietakere vil ikke dette være tilfelle. Woxholt sier at det «i forbindelse med salg av en fast eiendom anses … praktisk at kjøper tar selgers plass i en lokal grunneierforening mv.». Velforeningen må her passe på å gjøre medlemskapsplikten tydelig, slik at nye medlemmer vet at slik plikt foreligger når de inngår avtale. Den praktisk beste og rettslig sikre måten å gjøre dette på, er å tinglyse medlemskapsplikten på vedkommende eiendoms blad i grunnboken. Dette var tilfelle i dommen det er sitert fra ovenfor, og det vil som regel avskjære alle formelle innsigelser mot at medlemskapet er gyldig inngått. En medlemskapsplikt kan nok være gyldig også uten tinglysing, men det nye påståtte medlemmet vil då ha mye bedre grunnlag for å hevde det motsatte.  

Inndriving  

Når vedtektene, praksisen og tinglysingen er i orden har velforeningen grunnlag for å kreva inn medlemskontingent. Ved manglende betaling kan kontingenten da inndrives ved rettslig inkasso, forutsatt at formkravene knytte til purring, varsel, frister osv, er oppfylt. Dette er verdt å merke seg både for styringsorganene i velforeninger og for det enkelte medlem.