Foto: Iris Dager / norden.org (CC BY-NC-SA 4.0

I nærmiljøarbeidet finnes det ulike organisasjonsformer med hver sine spesifikke regler og begreper. Her er en oversikt over de ulike formene for organisering som finnes:

Dugnader og arrangementer – ad Hoc

Dugnader og arrangementer av ad hoc-typen innebærer at individer samles for å utføre en oppgave uten et fast styre. Disse aktivitetene er ikke underlagt lovregulering og faller derfor utenfor standard bestemmelser. Når en forening arrangerer en dugnad, blir den imidlertid en del av foreningens regulerte virksomhet.

Velforening med frivillig medlemskap

Velforeninger med frivillig medlemskap opererer innenfor et geografisk avgrenset område. Deres virksomhet er i samsvar med formålet, allmennyttig og ikke fortjenestebasert, uten tilbakeføring av overskudd til enkeltmedlemmer.

For registrering i Frivillighetsregisteret kreves det at enheten driver frivillig virksomhet. Kun foreninger, stiftelser eller aksjeselskap kan registreres, og de kan ikke dele ut overskudd til fysiske personer. Foreningen må også ha et styre, og skatte- og avgiftsbestemmelser følger reglene for frivillige, ideelle foreninger.

Velforening med obligatorisk medlemskap

I velforeninger med obligatorisk medlemskap kan medlemskapet være begrunnet i pålegg fra kommunen eller utbygger, eller representere et eller flere sameier. De har samme allmennyttige, ikke fortjenestebaserte virksomhet som velforeninger med frivillig medlemskap.

Sameier og huseierforeninger

Sameier og huseierforeninger består av selveide boliger og en ideell andel av fellesområder, styrt av egne vedtekter basert på sameieloven. Disse er ikke frivillige foreninger, men kan fungere som velforeninger med frivillig arbeid ut over rene sameieinteresser.

Seksjonssameie

I seksjonssameier har medlemmene felles ansvar for det samlete seksjonssameiet, hvor hver enkelt er selveier av sin boligenhet. Disse styres av egne vedtekter basert på lov om seksjonssameie og anses ikke som frivillig virksomhet i forhold til frivillighetsregisteret, skatte- og avgiftslovgivningen.

Samvirkeforeninger

Samvirkeforeninger er sammenslutninger som hovedsakelig fremmer medlemmenes økonomiske interesser gjennom deltakelse som kjøpere eller tilbydere av varer eller tjenester.

Avkastningen fra virksomheten, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, blir enten beholdt i virksomheten eller fordelt blant medlemmene basert på deres omsetningsandel. De er regulert av lov om samvirke og anses ikke som frivillig virksomhet i forhold til frivillighetsregisteret, skatte- og avgiftslovgivningen.

Veilag

Veilag omfatter interessenter med bruksrett til privat vei. For den daglige driften kan veilaget velge et styre som behandler saker for laget, og det kan også vedtas vedtekter for laget.

Styringen og myndigheten er i samsvar med vegloven. Selv om de ikke er frivillige foreninger, kan de fungere som velforeninger med frivillig arbeid utover rene veiinteresser.