Foto: Johannes Jansson / norden.org

Sist oppdatert: 10.09.25

Et samvirkeforetak er en sammenslutning som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser. Samvirkeforetak reguleres av samvirkeloven og vedtekter, mens vanlige velforeninger i hovedsak bygger på vedtekter og ulovfestet foreningsrett. En velforening kan likevel omfattes av samvirkeloven dersom den driver økonomisk virksomhet til fordel for medlemmene. De fleste velforeninger faller utenfor loven, men for dem som omfattes, får loven praktisk betydning.

Denne artikkelen gir en overordnet fremstilling av hva samvirkeloven betyr for velforeninger som er omfattet av loven.

NÅR ER EN VELFORENING OMFATTET AV SAMVIRKELOVEN?

Samvirkeloven § 1 definerer samvirkeforetak. For at en velforening skal regnes som samvirkeforetak, må fem krav være oppfylt:

1. Det må være tale om en sammenslutning

Det sentrale i sammenslutningsbegrepet er at to eller flere personer utøver virksomhet mot et felles mål, og at virksomheten har et visst omfang og varighet. Formålet med realiseres gjennom fellesaktivitet, ikke individuelle ytelsesutvekslinger.

2. Sammenslutningen må ha et økonomisk hovedformål

Et samvirkeforetak må ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser. Lovens forarbeider trekker frem eksempler som felles drift av barnehage eller garasjeanlegg. Selv om vellets hovedformål er å dekke et behov fremfor å tjene penger, regnes dette fortsatt som et økonomisk formål. Poenget er å skille økonomiske interesser fra ideelle formål. Det kreves likevel ikke at aktiviteten skal være egnet til å gi overskudd.

Ved vurderingen av om velforeningen har et økonomisk hovedformål, er det både vedtektene og den faktiske virksomheten som teller. For velforeninger som kun driver frivillig organisering, påvirkningsarbeid eller sosiale arrangementer, vil lovens kriterier normalt ikke være oppfylt.

3. Krav til samhandling mellom foretak og medlem

De økonomiske interessene til medlemmene skal fremmes gjennom deres deltakelse i foretaket, for eksempel som kunder, leverandører eller på lignende måte, jf. samvirkeloven § 1 annet ledd. Det betyr at medlemmene må ha en form for kontraktsmessig samhandling med foretaket.

Kravet om slik samhandling vil normalt være oppfylt når foretaket har et økonomisk hovedformål, siden det da ligger i velforeningens natur at den økonomiske virksomheten gagner medlemmene. Foreninger som har økonomiske formål, men som ikke selger varer eller tjenester til medlemmene, omfattes derimot ikke av lovens definisjon av samvirkeforetak.

4. Fordeling av avkastning etter samhandling

I et samvirkeforetak skal avkastningen fordeles i henhold til medlemmenes bruk og deltakelse, eller forbli i virksomheten og brukes til fordel for medlemmene, jf. § 1 annet ledd. «Avkastningen» refererer til årsoverskuddet.

Bestemmelsen gir tre alternativer for anvendelse av årsoverskuddet: begrenset forrentning av andelsinnskudd, utdeling til medlemmene basert på omsetning, eller at overskuddet beholdes som egenkapital i foretaket.

5. Begrenset deltakeransvar

En forutsetning for å regnes som samvirkeforetak, og en konsekvens av at man velger denne formen, er at samvirkeforetaket skal ha begrenset deltakeransvar. Dette innebærer at vellets kreditorer ikke kan søke dekning for ubetalt gjeld hos medlemmene. Begrensningen i deltakeransvaret er særlig fordelaktig for medlemmer i samvirkeforetak som tar opp større lån. Det enkelte medlem skal ikke måtte frykte at vellets handlinger skal gå utover ens egen økonomi.

LOVENS KRAV TIL SAMVIRKEFORETAK

For velforeninger som blir samvirkeforetak, vil samvirkeloven medføre krav til blant annet vedtekter, skatt og organisering. Loven er ufravikelig, unntatt når det fremgår av den enkelte bestemmelse at det kan gjøres unntak fra den, jf. § 2. De viktigste kravene til samvirkeforetak fremstilles i det følgende, men fremstillingen er ikke uttømmende.

Registreringsplikt og navngivning

Samvirkeforetak skal være registrert i foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 2-1 nr. 4. Etter samvirkeloven § 12 må registreringen skje senest tre måneder etter stiftelsen. Samvirkeforetaket må ha forkortelsen SA i foretaksnavnet, jf. foretaksnavnloven § 2-2 åttende ledd. Regelen har til hensikt å gi et signal til eksterne kontraktsparter og offentlige myndigheter om hvilke regler som kommer til anvendelse.

Krav til vedtektene

Det følger av samvirkeloven § 9 første ledd at foretaket må ha vedtekter ved stiftelsen. Minstekravene til vedtektene følger av § 10:

1. Foretakets navn,
2. Forretningskontor,
3. Virksomhetens art,
4. Andelsinnskudd, forretning og tilbakebetaling,
5. Medlemskontingent,
6. Bruk av årsoverskudd,
7. Styrets størrelse,
8. Saker til ordinært årsmøte,
9. Fordeling av nettoformuen ved oppløsning

De fleste velforeninger har allerede vedtekter som dekker mange disse kravene, da kravene i stor grad følger tidligere vedtektspraksis.

Krav til medlemskap

Samvirkeforetaket plikter å holde et medlemsregister jf. samvirkeloven § 18. Utgangspunktet er at både privatpersoner, bedrifter og andre som kan få sine økonomiske interesser i foretaket ivaretatt gjennom innmelding, har rett til dette. Det er likevel adgang til å nekte noen medlemskap dersom det er saklig grunn for det. Saklig begrensninger i retten til å være medlem kan nedfelles i vedtektene. For velforeninger er det ofte et krav om at medlemmene må være bosatt i området.  

Skatter og avgifter

Velforeninger med økonomisk virksomhet som hovedformål, må som hovedregel betale skatt. Likevel er det ikke alltid samsvar mellom hva skatteloven regner som skattepliktig og hvordan samvirkeloven vurderer økonomisk aktivitet. Selv foreninger som primært ikke er økonomiske, kan bli skattepliktige dersom de driver kommersiell virksomhet eller har omsetning over visse grenser.

Når det gjelder skatt på inntekt og formue, må samvirkeforetak betale skatt etter skatteloven § 2-2 første ledd bokstav d. Foreninger som har økonomisk formål for medlemmene, vil normalt falle inn under dette. Derimot slipper foreninger som kun jobber med trivsel, dugnadsarbeid eller fellesområder, skatt. Skattemyndighetene ser både på vedtektene og den faktiske aktiviteten. I praksis har for eksempel barnehager, idrettslag og lignende ofte vært fritatt fra skatt fordi de ikke har hatt økonomisk formål. Men dersom et vel driver utleie av eiendom eller kiosksalg, gjelder skatteplikten også for dem.

Når det gjelder merverdiavgift, er det omsetningens art som er avgjørende, ikke organisasjonsformen. Både samvirkeforetak og vanlige foreninger må derfor betale merverdiavgift med mindre merverdiavgiftsloven gir unntak.

En viktig forskjell for velforeninger som organiseres som samvirkeforetak, er at de ikke kan få kompensasjon for merverdiavgift gjennom ordningen for frivillige organisasjoner. Dette følger av forskriften om merverdiavgiftskompensasjon, og betyr at velforeninger som blir samvirkeforetak må bære kostnaden av moms selv. For mange vil dette være den mest praktiske konsekvensen av å omfattes av samvirkeloven.

Krav om styre og daglig leder

Et vel som organiseres som samvirkeforetak må ha et styre, jf. samvirkeloven § 64. Styret består vanligvis av minst tre personer, men vedtektene kan tillate at det er bare to. Det er også et krav om daglig leder etter § 65, men dette kan fravikes i vedtektene. For de fleste velforeninger vil det uansett være naturlig å ha et styre som tar seg av det daglige ansvaret, slik at reglene sjelden oppleves som en praktisk ulempe.

Økonomiske bestemmelser

Kapittel 4 i samvirkeloven regulerer samvirkeforetakets økonomi. En sentral regel er § 25, som krever at foretaket til enhver tid har forsvarlig egenkapital. Loven setter også rammer for medlemskontingent, utdeling av overskudd til medlemmene og andre økonomiske forhold.

OPPSUMMERT: FORDELER OG ULEMPER FOR ET VELL Å VÆRE ORGANISERT SOM ET SAMVIRKEFORETAK

Hvis en velforening organiseres som samvirkeforetak, må en rekke regler i samvirkeloven følges. Noen av disse kan oppleves som ulemper, mens andre gir klare fordeler.

En vanlig velforening har fordelen av å være enkel og lavterskel å organisere. Fokus ligger på trivsel og felles interesser, for eksempel samarbeid om vei, parker og lekeplasser, og ikke på økonomisk overskudd. Ulempen er at foreningen ikke er en næringsdrivende organisasjon, noe som kan gjøre det vanskelig å samle inn midler til større prosjekter. At driften ikke er lovregulert, kan også gjøre rammeverket mindre forutsigbart.

Å organisere seg som samvirkeforetak gir først og fremst mulighet til å drive økonomisk virksomhet og skape inntekter for medlemmene. Medlemmene kan eie verdier og overskudd i fellesskap. Selv om lovens krav kan virke omfattende, er de materielle virkningene ofte i tråd med den organiseringen og aktiviteten et vel allerede ønsker å ha, og bør derfor ikke være skremmende.

De fleste velforeninger omfattes ikke av samvirkeloven og trenger derfor ikke å gjøre noe. For de få som likevel må organiseres som samvirkeforetak, kan det være lurt å vurdere tiltak. Et praktisk alternativ er å skille ut den økonomiske virksomheten i et eget samvirkeforetak, mens den ikke-økonomiske delen beholdes som vanlig forening. Dette kan samtidig sikre at den ikke-økonomiske delen fortsatt omfattes av ordningen med momskompensasjon. Slike omorganiseringer bør alltid gjennomføres med juridisk rådgivning.

Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Ingrid Marie Arntzen i Aurlien Vordahl & Co Advokatfirma AS