Foto: Johannes Jansson / norden.org

Støy defineres gjerne som uønsket lyd som kan påvirke menneskets fysiske og psykiske velvære. I dagens samfunn er kildene til støy mange. Vårt øre mottar støy blant annet fra biltrafikk, skinnegående transportmidler, flytrafikk, industri eller anlegg i nærområdet.

Av advokat Per Sandvik, Kluge advokatfirma DA

Lovgiver har i forurensningsloven definert støy som forurensning, og det er en rekke regler i lovgivningen som er satt for å unngå eller begrense skadevirkninger av støy. Det må her skilles mellom offentligrettslige bestemmelser som i første rekke gir regler for myndighetenes håndtering av støy, og privatrettslige regler som gir en privat part rettigheter eller forpliktelser som eventuelt kan gjennomtvinges ved domstolenes hjelp.

Store deler av lovgivningen på området gir i første rekke regler som pålegger myndighetene å utrede støyproblemer eller treffe tiltak for å begrense skadevirkningene av støy. Enkelte av reglene gir også i visse tilfelle den som blir plaget av støy krav på at det settes i verk tiltak eller at den som har støykilden betaler erstatning for ulemper den private påføres av støyen.

Ny eller økt støy i eksisterende bebyggelse

Situasjonen her er typisk at det bygges ny vei, flyplass, jernbanelinje, industrianlegg eller andre anlegg som ofte medfører en økt støybelastning for nærområdene. Økt støy kan også være en følge av utvidelse av eksisterende anlegg eller virksomhet. Her kan det være den nye eller utvidede virksomheten som skaper støy, eller det kan være bygg- og anleggsarbeidene i seg selv som gir en belastende støysituasjon.

Strakstiltak fra det offentlige

Støy kan være belastende både for den fysiske og psykiske helse, og den som plages kan i første omgang ta kontakt med kommunehelsetjenesten. De kommunale helsemyndigheter har anledning til å gripe inn dersom støyen kan ansees å skape fare for helseskade, for eksempel alvorlig søvnforstyrrelse, ødelagt trivsel eller hørselstap. Kommunehelsetjenesten (gjerne kommunelege / bydelslege) kan pålegge tiltak iverksatt og i mer ekstreme tilfeller også kreve at støyende virksomhet stanses.

Det kan herunder være aktuelt å pålegge den som skaper støyen å begrense støyen til bestemte tider, sette opp støyskjerming, bruke mer støysvakt utstyr m.v. Er situasjonen at det for eksempel i en kortere periode med intensivt byggearbeid skapes svært høy støy nattestid, kan det også være aktuelt å pålegge den støyende part å dekke hotellopphold for de som plages.

Den støyende nabo

Forurensningsloven § 7 bestemmer at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som medfører forurensning, herunder støy. En helt tilsvarende bestemmelse har vi i naboloven (granneloven) fra 1961. Naboloven angir en tålegrense for hva man skal tåle av støy fra naboeiendom. Er tålegrensen overskredet kan man ha krav på at tiltak iverksettes, eller krav på erstatning.

Kommunal planlegging

Kommunen skal ta hensyn til støyproblematikk i sin planlegging. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan kan kommunen sette av arealer til støyskjermingstiltak, påby bestemt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen (f.eks. at det må settes opp støyskjerming før arbeid med utvidelse av vei starter), eller de kan fastsette maksgrenser for støybelastning i reguleringsbestemmelser. Se plan-og bygningsloven § 12-7.

Dersom det er fastsatt slike bestemmelser, kan plan- og bygningsmyndighetene også gjennomtvinge reglene ved å stanse ulovlig arbeid, pålegge tvangsmulkt m.v. I praksis hører likevel dette med til sjeldenhetene, kanskje særlig fordi noe av den mer støyende virksomheten settes i verk av det offentlige selv. En privat part (velforening) vil her i første rekke være henvist til å forsøke å øve politisk påvirkning på kommunen, slik at den i større grad fokuserer på støy og tiltak mot støy ved sin planlegging.

Fokusering på støy som miljøproblem har økt de senere årene. Som følge av dette er det også i stadig sterkere grad arbeidet med å fastsette grenser for hvilken støy som kan aksepteres.

Regjeringen utarbeidet i 2007 en handlingsplan mot støy og det foreligger retningslinjer for behandlingen av støyproblemet ved arealplanlegging.som fastsetter grense for veitrafikkstøy, industristøy, m.v. Retningslinjene har først og fremst betydning som hjelperedskap for offentlige myndigheter.

Bygg i støybelastet område

Når det gjelder boliger mv foreligger det forskrifter fra 2004 fastsatt med hjemmel i forurensningsloven som beskytter brukeren mot skadelig støy fra bl.a vei og jernbane.

Lyd beskrives vanligvis gjennom lydstyrke og tonehøyde. Lydstyrken angis normalt i decibel (dB). 0 dB representerer den svakeste lydnivå øret oppfatter. 120 dB representerer den sterkeste lyden vi kan oppfatte før vi kjenner smerte. Dersom lydstyrken økes så mye at vi så vidt hører det, øker lydstyrken med 1 dB. Decibel-skalaen er logaritmisk, og først ved en økning på 10 dB vil øret oppfatte økningen som en dobling av støyen.

En fordobling av lydenergien, for eksempel ved at dobbelt så mange biler trafikkerer på en vei, tilsvarer en økning på 3 dB. Det er altså en forskjell på hva som er en fysisk fordobling av støyen, og hva som oppleves som en fordobling. Når det gjelder ørets opplevelse av økning av lydenergien vil det først være ved en økning på 5 dB at økningen blir godt merkbar.

Støyen varierer som oftest over tid. Når man angir grenser for støy, er det alminnelig å skille mellom grense for gjennomsnittlig støy for eksempel i løpet av et døgn (døgnekvivalent), og grense for maksimal støy ved enkeltstående støyhendelse (tog som passerer, sprengning, m.v.).

Måling av støy er komplisert bl.a fordi det ofte er mange støykilder og det vanskelig å skille ut den støy som kommer fra for eksempel havnevirksomhet, veitrafikk, tog og fly. Dersom man blir plaget av støy fra en nabotomt må slike forhold tas i betraktning. Det må også skilles mellom maksimumsutslag og gjennomsnitt over døgnet. For den som våkner kl 0200 er det liten trøst at støyen gjennomsnittlig er lav.

Naboloven gir en viss beskyttelse mot støyplager (og andre plager) fra nabolaget, men det er ikke helt enkelt å nå frem med et krav om stansing eller erstatning.

En velforening er i første omgang tjent med å ta opp forholdene med for eksempel veivesenet for å redusere plagene, for eksempel ved støyskjerm eller tiltak på boligene. Dernest kan forskjellige myndigheter være til hjelp, slik som kommunelegen eller forurensningsmyndighetene. Press på politikere kan også være nyttig i noen tilfelle.