Foto: Scott Graham / Unsplashed

Du er nyvalgt styremedlem. Naboen din er nysgjerrig på hva som ble diskutert under sist styremøte, og særlig på hvem som ikke har betalt sin del av regning av de nye utearealene. Før du vet ordet av det, har du oppgitt både navn og hvor vedkommende bor. Du får straks en dårlig følelse og påser at naboen ikke hørte det fra deg. På vei inn inngangsdøren, spør du deg selv om du har brutt taushetsplikten.

Av partner Karoline Robertsen, advokat og assosiert partner i Aurlien Vordahl & Co Advokatfirma AS

Hva vil det si å ha taushetsplikt?

Taushetsplikt innebærer å hindre at andre får kjennskap til hemmelige (taushetsbelagte) opplysninger. Dette betyr ikke bare en plikt til å tie, men også en aktiv plikt til å hindre andre i å få tilgang til taushetsbelagt informasjon.

Hvilke opplysninger som er taushetsbelagte og overfor hvem taushetsplikten gjelder, vil variere. Vi skal i det videre se nærmere på de regler som gjelder for taushetsplikt for styremedlemmer i ulike foreninger.

Lovbestemt taushetsplikt for styret i borettslag

I borettslag er taushetsplikten lovfestet. Det følger av burettslagslova § 13-1 første ledd, første punktum, at:

«Tillitsvalde, forretningsførar og tilsette i eit burettslag skal hindre at uvedkomande får tilgang til det dei har fått kjennskap til i verksemda i laget om personlege tilhøve.»

Det gjelder altså en plikt for styremedlemmer (tillitsvalgte) til å ikke aktivt gi opplysninger til uvedkommende. Dette innebærer også en plikt til å håndtere opplysningene forsvarlig, for eksempel ved at de er oppbevart på en trygg måte. Referater fra styremøter skal derfor ikke ligge fremme i fellesrommet. Disse bør være låst inn i et skap eller være elektronisk lagret i en mappe som bare styret har tilgang til.

Taushetsplikten gjelder bare i forhold til «uvedkommende». Det innebærer at opplysningene må kunne brukes til det formålet de er hentet inn for. Videre skal taushetsplikten ikke hindre at laget kan drive inn krav eller kreve en andelseier kastet ut, selv om det kan føre til at opplysninger som ellers kan regnes som personlige, må legges frem.

Taushetsplikten omfatter det styremedlemmet har fått kjennskap til i «verksemda i laget om personlege tilhøve». I forvaltningsloven § 13, som bestemmelsen i burettslagslova opprinnelig er bygd opp etter, er tilsvarende uttrykk tolket vidt. Det skal omfatte for eksempel familieforhold, fysisk og psykisk helse og økonomiske forhold. Det forhold at noen har – eller mistenkes for å ha – begått lovbrudd vil etter forholdene kunne være undergitt taushetsplikt. I alle fall vil de nærmere personlige forhold som har sammenheng med lovbruddet, være taushetspliktbelagte.

Opplysninger om eiendomsrett og bruksrett vil derimot stort sett ikke gå under «personlig forhold». Dersom laget skal etablere nye heiser i borettslaget, og det hentes inn pristilbud på arbeidene, vil en andelseier ha rett på innsyn i pristilbudene. Styret kan ikke høres med at dette er forhold omfattet av taushetsplikten.

Unntak fra taushetsplikten

Etter burettslagslova skal ikke taushetsplikten gjelde når «inga rettkomen interesse tilseier at opplysningene skal haldast hemmelege». Dette kan for eksempel være at opplysningene er allment kjente eller at en part har gått ut med opplysningene selv. Det kan også tas med inn i vurderingen hvilke opplysninger det er tale om.

Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven er fastsatt med flere unntak. For eksempel er ikke taushetsplikten til hinder for å oppgi opplysninger, hvis den opplysningene angår har samtykket til at opplysningene skal kunne videreformidles.

Det er også viktig å merke seg at andre lover kan pålegge varsling- eller meldeplikter uten hinder av taushetsplikten. Straffeloven § 196 fastsetter eksempelvis en plikt til å avverge straffbare forhold.

Ingen bestemmelser om taushetsplikten i eierseksjonsloven eller samvirkeloven

Det finnes ingen bestemmelse om taushetsplikt for styremedlemmer i sameier eller samvirkeforetak. Det betyr imidlertid ikke at det er fritt frem av den grunn.

Styrets taushetsplikt vil ofte være vedtektsfestet og ha samme innhold som den lovbestemte taushetsplikten i borettslag. Vi ser imidlertid ofte at vedtektene bare har et utvalg, kanskje mer tilfeldig, av forpliktelser som retter seg mot styret. For de tilfeller der styrets taushetsplikt ikke følger av vedtektene, skal en derfor være forsiktig med å tolke vedtektene antitetisk, det vil si å tolke at det som ikke står der, ikke gjelder.

Ut fra rimelighetsbetraktninger bør det ikke være noen store skiller mellom taushetsplikten til styret i de ulike foreninger.

Hvor lenge gjelder taushetsplikten?

Burettslagslova har ingen bestemmelser om hvor lenge taushetsplikten gjelder. Etter forvaltningsloven

§ 13 siste ledd, gjelder taushetsplikten også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.

Selv om forvaltningslovens bestemmelser ikke får direkte anvendelse på styrets taushetsplikt, kan det argumenteres for at loven gir uttrykk for et alminnelig prinsipp. Det innebærer i så fall at styremedlemmet vil ha taushetsplikt om de forhold vedkommende ble kjent med under sitt tillitsverv, men også etter at styreperioden er over.

Konsekvenser av brudd på taushetsplikten

Etter burettslagslova kan brudd på taushetsplikten straffes med bøter. Det er krav om forsett, det vil si at taushetsplikten er brutt med viten og vilje.

Det er i lovforarbeidene uttalt at straff i form av bøter bare bør benyttes i de klare tilfellene. Det betyr at hvis du har røpet taushetsbelagte opplysninger om noen med viten og vilje, kan du straffes med bøter. At du har vært uaktsom (uforsiktig) er ikke nok.

At straff kun er forbeholdt de klare, forsettlige tilfellene, kan ha å gjøre med at styremedlemmer tar på seg oppgavene uten at det er krav om profesjonalitet eller særlige kvalifikasjoner.